|
|
I gammel tid hersket det en krig
Mellom de hellige slekter, vaner og æser
Da freden kom, ble guddommene forent
Opp fra et kar med spytt steg Kvasir
Vis blir den som drikker av mjøden
Kvasirs blod, men ei den som drikker
Av den spillte mjød som dryppet fra
Falkens ham
Kvasir, hvis skalders far han var
ble tatt av dage av dvergehender
Av Kvasirs blod lagde de skaldemjøden, den heilige drikk
Fjalar og Galar myrdet en gang Gilling jotun, Suttungs far
I Sinne krevde Suttung mannebot
Kvasir blod ble Suttungs mjød
Ut fra Valhall flakset Grimne
Kledd opp i falkens drakt
Til Jotunheimen og Nitberg
Bauge ble narret og Gunnlod sveket
Ut fra Nitberg falken fløy
Omsider skulle Kvasir hjem
Men da mjøden forsvant ble Suttung vred
Ut han styrtet i ørneham
Akk, måtte Grimne slippe dyrebar last
Slik ble de falske skalder skapt
Falken fløy hjem til sin borg
Og Suttung inn i Tjalves flammer
|
