|
|
Hvor stillheten er øredøvende her inne
Hvor rosene aldri visner, da de aldri blomstret
Her fant solen aldri frem
Selv mørket snur i døren
Intet håp, ingen frykt
Et hav av tårer som aldri rant
Morgendagen bringer bud om åpnede sår
Lyset invaderte det endeløse mørket
Den klareste farge blir deim om natten
Gaten er tom og leder ingensteds
Et skrik som skar, men ingen hørte
Hvem byr seg Vi kan alle bli fri
I morgen er en ny dag
men det var også i dag..
..Blott den ene frykten kjennes
Frykten for livet
Sovnet inn, i et blodrodt pledd
To døde øyne stirrer tomt
Fra en sjel som ble nektet født
Døden hilset den som Livet glemte
|
